Har lenge hatt lyst til å lese noe av min navnebror, og nå har jeg gjort det. Vemodig/koselig historie fra Västerbotten, en liten, grisgrendt svensk bygd. Hovedpersonen, Olof Helmersson, er fordums svovelpredikant som på sine eldre dager drar til hjembygda for å rette opp skaden han har gjort ved å frelse folk. Han har oppdaget at det ikke finnes noen Gud og drar tilbake for å «avfrelse» bygda. Han oppdager at de fleste har skjønt det allerede, så nær som to. Vi møter bygdeoriginaler, sterke personligheter, nydelig natur og spøkelser fra fortiden. Blir nok ikke det siste jeg leser av Torgny Lindgren.
Denne romanen/novellesamlingen kom på kortlisten for Booker-prisen 2016 og er skrevet av kanadieren/briten David Szalay. Boken består av ni frittstående historier, der tråden består i at hovedpersonen er ti år eldre for hver historie. Det er noen kryssreferanser i tillegg, uten at de kan sies å tilføre boka noe spesielt som sådan. Vi er på rundreise i Europa: Tyskland, Kroatia, Danmark, Frankrike, England, Kypros, Spania, Italia. Det er ganske stusslige historier om muligheter som glapp, planer som falt i fisk, ting som ikke ble som en hadde håpet. Litt som livet, altså. Så hvis du bruker litteratur som en flukt, er ikke denne noe for deg. Men hvis du trives i moll og vil utvide registeret, er denne en fulltreffer.
Finnes forresten i norsk oversettelse.
Finnes forresten i norsk oversettelse.