Gå til hovedinnhold

Torgny Lindgren - Norrlands Akavit


Har lenge hatt lyst til å lese noe av min navnebror, og nå har jeg gjort det. Vemodig/koselig historie fra Västerbotten, en liten, grisgrendt svensk bygd. Hovedpersonen, Olof Helmersson, er fordums svovelpredikant som på sine eldre dager drar til hjembygda for å rette opp skaden han har gjort ved å frelse folk. Han har oppdaget at det ikke finnes noen Gud og drar tilbake for å «avfrelse» bygda. Han oppdager at de fleste har skjønt det allerede, så nær som to. Vi møter bygdeoriginaler, sterke personligheter, nydelig natur og spøkelser fra fortiden. Blir nok ikke det siste jeg leser av Torgny Lindgren.

Populære innlegg fra denne bloggen

Denne boken bør leses av alle som er det minste opptatt av innvandring og integrering. Boken er formet som brev sendt fra to andregenerasjons innvandrere på Stovner i forbindelse med et forskningsprosjekt om innvandreres dagligliv i bydelen. Utgangspunktet er to litt stereotypiske representanter fra hver sin oppgang i samme blokk, den ene (Jamal) såkalt ressurssvak, den andre (Mo) såkalt ressurssterk. Men derfra blir det etter hvert meget nyansert og ikke så rent lite interessant. Anbefales!

Per Petterson - Ut og stjæle hester

Ja, det hender en ikke får lest ting når de er på det «hotteste», men nå fikk jeg altså gjort unna denne. Og den var jo absolutt verdt å lese. En todelt sak som veksler mellom nåtid og fortid, fortalt fra nåtidens hovedpersons ståsted. Jeg tror noe av hemmeligheten bak suksessen med denne romanen, er at det er en historie de fleste nordmenn vil kjenne seg igjen i, til dels få en slags følelse av at det er deres egen barndom/ungdom som beskrives. Det er skau, det er hytte, det er gryende seksualitet, bark, svette, furunål. Noe så inderlig heilnorsk. Og litt krig, hemmeligheter, grenselos. Og det er den gamle mannen, eremitten, med bikkja og slagstøvlene. Men jeg blir nok sittende litt igjen med følelsen: hva så? Hva er det egentlig Petterson vil fortelle? Hva vil han? Jeg vet ikke. Og jeg plages litt av det fullstendige fraværet av objektsformen «ham».

Oj, tida går

Hva har jeg så lest siden sist? Jo, jeg har lest Rohinton Mistry, A Fine Balance. En veldig godt fortalt historie fra et eksotisk miljø. For noen skjebner! Og for et land (India)! Tror jeg er glad jeg ikke ble født som en liten ubemidlet foreldreløs gutt i Calcutta. Samtidig som romanen beskriver noen elendig skjebner i de usleste kår, og hvordan enkeltmennesket er et hjelpeløst offer for samfunnet, blir man slått av livsgnisten og livsgleden som tross alt overlever, til tross for tragiske, meningsløse og tilfeldige prøvelser. På mange måter minner Mistry litt om John Irving, på den måten at han forteller en frodig og fengende historie på elegangt vis, men man sitter ikke igjen med de helt store filosofiske eller eksistensielle innsiktene. En nokså grundig omtale av boka, finner du her.