Gå til hovedinnhold
Historien blir fortalt gjennom de tre barna av det aldrende ekteparet som altså i en alder av 70, har bestemt seg for å skilles. Det er ingen oppsiktsvekkende historie, den mangler vel egentlig en klar intrige og framdrift. Men den er godt skrevet, med mange treffende beskrivelser og relasjoner det er lett å kjenne seg igjen i eller sette seg inn i. Likevel er det som om noe mangler. Hva vil boken? Er det et budskap her, er det noe å lære, oppdage, skjønne? Det gikk muligens over hodet på meg.

Populære innlegg fra denne bloggen

David Szalay – All That Man Is

Denne romanen/novellesamlingen kom på kortlisten for Booker-prisen 2016 og er skrevet av kanadieren/briten David Szalay. Boken består av ni frittstående historier, der tråden består i at hovedpersonen er ti år eldre for hver historie. Det er noen kryssreferanser i tillegg, uten at de kan sies å tilføre boka noe spesielt som sådan. Vi er på rundreise i Europa: Tyskland, Kroatia, Danmark, Frankrike, England, Kypros, Spania, Italia. Det er ganske stusslige historier om muligheter som glapp, planer som falt i fisk, ting som ikke ble som en hadde håpet. Litt som livet, altså. Så hvis du bruker litteratur som en flukt, er ikke denne noe for deg. Men hvis du trives i moll og vil utvide registeret, er denne en fulltreffer.

Finnes forresten i norsk oversettelse.

J.M. Coetzee – The Schooldays of Jesus

Boken er en oppfølger til The Childhood of Jesus, som kom i 2013, og er så vidt jeg vet i ferd med å oversettes til norsk. Ved en inkurie ble jeg bedt om å oversette den, men Coetzee oversettes nok best av sin faste oversetter, Mona Lange.

Fortellingen fortsetter der den forrige sluttet, i et fiktivt, spansktalende land, etter en slags katastrofe. I forrige bok foregikk det meste av handlingen i landets hovedstad, Novilla. Nå er handlingen lagt til en by utenfor, Estrella. Vi følger i hovedsak tre personer: Davíd, guttebarnet; Inés, barnets «mor»; Simón, barnets «far». Det er snakk om et meget spesielt barn, som ikke oppfører seg som barn flest. Simón prøver å veilede barnet så godt han kan, men kommer ofte i vanskeligheter i møte med barnets tilsynelatende banale og grunnleggende spørsmål.

Jeg anbefaler boken (og den forrige) på det varmeste.

E.O. Chirovici – The Book of Mirrors

Noe så snodig som en «litterær» krim. En forlegger får første del av et manus i posten, et manus som viser seg å være bygget på en sann historie som ender med mord. Det blir en jakt på manus, på sannheten, på gjerningsmannen. Universitet, psykologi, cloak & dagger, tunge møbler, rufsete etterforskere. Og noe så eksotisk som en bok skrevet på engelsk av en som har rumensk som morsmål.

Finnes forresten i norsk oversettelse.