
Etter å ha hatt den kanadiske forfatterinnnen Alice Munro i bakhodet i mange år uten å ha lest noe særlig av henne, kastet jeg meg over den nye, kritikerroste novellesamlingen
Runaway. Jeg er ellers ikke så begeistret for noveller - det tar tid å sette seg inn i en oppdiktet virkelighet, og det blir det fort skuffende når historien plutselig er slutt. Men disse novellene var nydelige, intet mindre. Det var heller ikke så dumt at noen av dem fulgte de samme personene. De kretser alle rundt samme tematikk: ensomhet/isolasjon, kommunikasjon, kjærlighet (evt. mangelen på), forståelsen/oppfatningen av egen plass i tilværelsen, livets muligheter og begrensninger. Tradisjonelle temaer, altså, men behandlet på overbevisende vis, friskt og innsiktsfullt. Anbefales herved.