Solnelliken

Lest en del siden sist. Kom meg gjennom DBC Pierres Vernon God Little ( Booker-prisen 2003 ). Traurig og deprimerende, og sjelden har vel en slags happy end vært mer etterlengtet. Er det virkelig folk som lever sånn? Sier en del om det amerikanske samfunnet også, som en vel for så vidt kan si nesten hva en vil om, og fremdeles ha delvis rett.

Kommer litt ut av det nå, men jeg tror bare jeg har lest en bok siden Mistry. Og det er Youth av J.M. Coetzee. Tenkte jeg skulle lese meg litt opp før turen til Sør-Afrika, komme litt i steming, liksom. Og det har jeg gjort. Boka var bra. Det er jo en litt sånn mimrebok, regner med at det meste her er selvopplevd og at boka er mer for memoarer å regne enn egentlig roman. Men det er jo greit av og til å lese om ting som faktisk kanskje virkelig har skjedd! Har begynt på en ny bok, Vernon God Little , var det det den het, tro? Sikkert bra, men jeg har nettopp oversatt en liknende elendighetsbeskrivelse fra USA, og begynner egentlig å få nok. Fikk lyst til å lese Watt av Beckett, men jeg er ikke sikker på om jeg har den i hylla. Får sjekke.