Tok fatt på denne i jula, og ble ferdig her om dagen. Tja. Vel. Hm. Frodig og fresk historie. Godt fortalt, godt språk (takk, oversetter Erik Egeberg). Men likte jeg den? Ikke så veldig godt, egentlig. Jeg er redd mine begrensede kunnskaper om russisk historie sikkert gjorde sitt til at jeg ikke fanget opp alle referanser og hentydninger. Fantasifull og frodig historie, men jeg skjønte liksom aldri poenget. Hva handler egentlig boka om? Aner ikke. Les den selv. De fleste andre synes å være enige i at den er et mesterverk, for eksempel Dagbladet.
Har hatt lyst til å lese denne helt siden jeg leste The Hills for en tid tilbake. Har ellers ikke lest noe av ham, men synes han skriver virkelig godt. Dette er en litt besynderlig historie, en slags blanding av golem/Pygmalions statue/Frankensteins monster, som etter hvert tar litt av. Men ellers er det mang en våken hverdagsobservasjon knyttet til samliv og barn som man kan kjenne seg igjen i, og referansen til William Wordsworths We Are Seven er jo sånt som gleder en engelskfilolog.