Gå til hovedinnhold

Matias Faldbakken – Vi er fem

Har hatt lyst til å lese denne helt siden jeg leste The Hills for en tid tilbake. Har ellers ikke lest noe av ham, men synes han skriver virkelig godt. Dette er en litt besynderlig historie, en slags blanding av golem/Pygmalions statue/Frankensteins monster, som etter hvert tar litt av. Men ellers er det mang en våken hverdagsobservasjon knyttet til samliv og barn som man kan kjenne seg igjen i, og referansen til William Wordsworths We Are Seven er jo sånt som gleder en engelskfilolog.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Marian Keyes – Anybody Out There?

Oj. Ja, jeg har begitt meg ut i chic-lit-genren, og det helt uten å skamme meg. Fikk boken varmt anbefalt av en gresk jente, som syntes denne boken var fantastisk. Vel, fantastisk var den nok ikke, men jeg klarte å lese hele. På ganske kort tid. Dette er ren tidtrøyte, men fengende også. Og den sneier jo forsåvidt også innom litt alvorlige tema, selv om de behandles relativt overfladisk. Kommer vel ikke til å bruke mer tid på hverken forfatter eller genre, men greit å ha vært innom.

David Szalay – All That Man Is

Denne romanen/novellesamlingen kom på kortlisten for Booker-prisen 2016 og er skrevet av kanadieren/briten David Szalay. Boken består av ni frittstående historier, der tråden består i at hovedpersonen er ti år eldre for hver historie. Det er noen kryssreferanser i tillegg, uten at de kan sies å tilføre boka noe spesielt som sådan. Vi er på rundreise i Europa: Tyskland, Kroatia, Danmark, Frankrike, England, Kypros, Spania, Italia. Det er ganske stusslige historier om muligheter som glapp, planer som falt i fisk, ting som ikke ble som en hadde håpet. Litt som livet, altså. Så hvis du bruker litteratur som en flukt, er ikke denne noe for deg. Men hvis du trives i moll og vil utvide registeret, er denne en fulltreffer. Finnes forresten i norsk oversettelse .