Gå til hovedinnhold

Jonathan Franzen – Freedom

Oioioi. Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her. Men jeg har lest flere bøker, så det kan vel hende det kommer litt mer framover. Den første av de siste bøkene jeg har lest, er altså Freedom av Jonathan Franzen. Og hva skal man si om en slik bok. Alle er jo enige om at den er fantastisk, og det er den. Men hvorfor? Selve handlingen kretser rundt et par, som gifter seg, får barn og skiller seg. Slekt og venner får også solid plass, samt de forskjelliges yrkesutøvelse. Men det er Franzens måte å behandle dette stoffet på, som gjør det til stor litteratur (jeg hadde nær sagt, selvfølgelig). Det er personer man kan kjenne seg igjen i, når man har kjent litt etter, og det er et språk som gjør at man gjerne leser setninger om igjen.



Populære innlegg fra denne bloggen

Matias Faldbakken – Vi er fem

Har hatt lyst til å lese denne helt siden jeg leste The Hills for en tid tilbake. Har ellers ikke lest noe av ham, men synes han skriver virkelig godt. Dette er en litt besynderlig historie, en slags blanding av golem/Pygmalions statue/Frankensteins monster, som etter hvert tar litt av. Men ellers er det mang en våken hverdagsobservasjon knyttet til samliv og barn som man kan kjenne seg igjen i, og referansen til William Wordsworths We Are Seven er jo sånt som gleder en engelskfilolog.

Marian Keyes – Anybody Out There?

Oj. Ja, jeg har begitt meg ut i chic-lit-genren, og det helt uten å skamme meg. Fikk boken varmt anbefalt av en gresk jente, som syntes denne boken var fantastisk. Vel, fantastisk var den nok ikke, men jeg klarte å lese hele. På ganske kort tid. Dette er ren tidtrøyte, men fengende også. Og den sneier jo forsåvidt også innom litt alvorlige tema, selv om de behandles relativt overfladisk. Kommer vel ikke til å bruke mer tid på hverken forfatter eller genre, men greit å ha vært innom.

Zeshan Shakar – Tante Ulrikkes vei

Denne boken bør leses av alle som er det minste opptatt av innvandring og integrering. Boken er formet som brev sendt fra to andregenerasjons innvandrere på Stovner i forbindelse med et forskningsprosjekt om innvandreres dagligliv i bydelen. Utgangspunktet er to litt stereotypiske representanter fra hver sin oppgang i samme blokk, den ene (Jamal) såkalt ressurssvak, den andre (Mo) såkalt ressurssterk. Men derfra blir det etter hvert meget nyansert og ikke så rent lite interessant. Anbefales!