Ooops. Holdt nesten på å glemme boka som fikk meg til å bryte forsettet mitt. Brink med ny bok! The Blue Door. Kom tilfeldigvis over den på nettet. Har aldri sett den før, men den er tydeligvis publisert nylig, i all hemmelighet. En relativt kort tekst, med mystiske og drømmeaktige, nesten magiske trekk. Handler om en mann som går inn gjennom den blå døra til huset sitt og inn i en annen, parallell virkelighet. Litt Auster-aktig kanskje. Jeg likte den selvfølgelig godt, men så er jeg jo ganske ukritisk når det gjelder Brink...
Har hatt lyst til å lese denne helt siden jeg leste The Hills for en tid tilbake. Har ellers ikke lest noe av ham, men synes han skriver virkelig godt. Dette er en litt besynderlig historie, en slags blanding av golem/Pygmalions statue/Frankensteins monster, som etter hvert tar litt av. Men ellers er det mang en våken hverdagsobservasjon knyttet til samliv og barn som man kan kjenne seg igjen i, og referansen til William Wordsworths We Are Seven er jo sånt som gleder en engelskfilolog.