Greit. Da er Underworld unnagjort. Puh. Men den var da verdt bryet. Selv om en med min tidligere nevnte hukommelse sleit litt når det stadig dukka opp folk som ikke hadde vært nevnt på 200-300 sider. En slags mosaikk og stor fortellerkunst. Litt skuffende ble det da jeg kastet meg videre på Cosmopolis. Her ble det mye rot og lite ull, synes nå jeg. Usammenhengende og poengløst. Lite overbevisende. Men man kan vel ikke vinne hver gang. Her er forresten en anmeldelse av den (Vagant).
Har hatt lyst til å lese denne helt siden jeg leste The Hills for en tid tilbake. Har ellers ikke lest noe av ham, men synes han skriver virkelig godt. Dette er en litt besynderlig historie, en slags blanding av golem/Pygmalions statue/Frankensteins monster, som etter hvert tar litt av. Men ellers er det mang en våken hverdagsobservasjon knyttet til samliv og barn som man kan kjenne seg igjen i, og referansen til William Wordsworths We Are Seven er jo sånt som gleder en engelskfilolog.