Gå til hovedinnhold

Ferdiglest bok

Da er jeg ferdig med Vindens skygge, av Carlos Ruiz Zafón, oversatt av både Kjell og Kari. Fikk den til bursdagen min uten egentlig å vite noe som helst om den. Til å begynne med syntes jeg den virket vel pompøs, men så er det lenge siden jeg har lest spansk litteratur. Jeg er kommet litt ut av stilen. Etterhvert falt den på plass, og da var jo boken riktig fornøyelig til tider, selv om det blir et sånt vel søkt mysterium som blir -- ja, litt søkt, kan du si. Men det var artig å fange opp stemningen i Barcelonas gater før krigen. Litt vel infløkt, altså, særlig for en med min hukommelse. Det blir litt mange navn og sidespor. Men takk for gaven, for all del! Her kan du lese nettmøtet hans i VG.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Matias Faldbakken – Vi er fem

Har hatt lyst til å lese denne helt siden jeg leste The Hills for en tid tilbake. Har ellers ikke lest noe av ham, men synes han skriver virkelig godt. Dette er en litt besynderlig historie, en slags blanding av golem/Pygmalions statue/Frankensteins monster, som etter hvert tar litt av. Men ellers er det mang en våken hverdagsobservasjon knyttet til samliv og barn som man kan kjenne seg igjen i, og referansen til William Wordsworths We Are Seven er jo sånt som gleder en engelskfilolog.

Marian Keyes – Anybody Out There?

Oj. Ja, jeg har begitt meg ut i chic-lit-genren, og det helt uten å skamme meg. Fikk boken varmt anbefalt av en gresk jente, som syntes denne boken var fantastisk. Vel, fantastisk var den nok ikke, men jeg klarte å lese hele. På ganske kort tid. Dette er ren tidtrøyte, men fengende også. Og den sneier jo forsåvidt også innom litt alvorlige tema, selv om de behandles relativt overfladisk. Kommer vel ikke til å bruke mer tid på hverken forfatter eller genre, men greit å ha vært innom.

Klas Östergren – Gentlemen

Leste nylig ferdig denne boken, som fikk fornyet aktualitet da Östergren nylig kom med en oppfølger, "Gangsters". Veldig flott bok fra 1980, som beskriver et lite, kanskje progressivt, men i alle fall spesielt miljø i Stockholm på 60- og 70-tallet. Mange menneskeskjebner veves inn i hverandre, og jammen er det ikke en snev av storpolitikk også i bakgrunnen. I sentrum står brødreparet Henry og Leo Morgan, sett og beksrevet av Klas Östergren selv. Henry er dandyen som sjarmerer, trikser og ordner, mens Leo er den følsomme poeten som til slutt går fullstendig i hundene.