som tida fly. Har nok lest en bråte med bøker siden jeg var innom her sist, men den jeg husker best i farta, er nok Hari Kunzrus Transmission. Den vever på et vis sammen tre livsløp, eller skjebner, med vidt forskjellig bakgrunn. Data-nerd fra India, dot.com-forretningsmann fra London og en Bollywood-stjerne. Kunzru skriver veldig godt og skaper en besnærende intrige det er en fryd å nøste seg gjennom. Likte denne boka bedre enn hans forrige, The Impressionist. Tror vi får høre mer fra denne karen. Jonny Halberg, derimot, likte ikke boka.
Jeg er i utgangspunktet kritisk til Vigdis Hjorth. Jeg har lest noen av bøkene hennes og føler at hun er hausset opp og hypet opp i tabloidene, uten at det er så mye å skrive hjem om. Tenkte likevel jeg skulle prøve meg på denne da den kom på salg her forleden. Og den er jaggu ikke så verst. Her er det mange betraktninger om søskenforhold, foreldreforhold, sannheter som ser annerledes ut fra forskjellige vinkler, en evne til erkjennelse og selvinnsikt som kanskje ikke nødvendigvis brukes til så mye, men bare at den er der, settes ord på, er på sett og vis forløsende. Dette er kanskje den første VH-boken jeg rett og slett vil anbefale. You go, girl!
Kommentarer
Legg inn en kommentar