Richard Powers – The Time of Our Singing

Ja, jeg kom gjennom i løpet av en lang sommer. Fordelen er at den er så lang og delvis stillestående og tilbakevendende, at det er fullt mulig å lese en bok eller to innimellom uten å komme helt ut av det. Men boka var kjempegod. Handlingen strekker seg fra 1939 og fram til våre dager. Fortelleren heter Joey, bror av Jonah og Ruth. De er barn av den tysk-russiske jødiske matematikeren David Strom og den afro-amerikanske sangerinnen Delia Daley. Opphavet gjør dem til en slags mellomting i amerikansk raseskilleproblemtikksammenheng (puh). Foreldrene bestemmer seg for å oppdra dem som individer og ikke som tilhørende noen rase. Musikken gir dem muligheten til dette, men de blir innhentet av virkeligheten etter hvert. Anmeldelse i New York Magazine og Dagbladet.

Populære innlegg fra denne bloggen

Matias Faldbakken – Vi er fem

Har hatt lyst til å lese denne helt siden jeg leste The Hills for en tid tilbake. Har ellers ikke lest noe av ham, men synes han skriver virkelig godt. Dette er en litt besynderlig historie, en slags blanding av golem/Pygmalions statue/Frankensteins monster, som etter hvert tar litt av. Men ellers er det mang en våken hverdagsobservasjon knyttet til samliv og barn som man kan kjenne seg igjen i, og referansen til William Wordsworths We Are Seven er jo sånt som gleder en engelskfilolog.

Les mer

Marian Keyes – Anybody Out There?

Oj. Ja, jeg har begitt meg ut i chic-lit-genren, og det helt uten å skamme meg. Fikk boken varmt anbefalt av en gresk jente, som syntes denne boken var fantastisk. Vel, fantastisk var den nok ikke, men jeg klarte å lese hele. På ganske kort tid. Dette er ren tidtrøyte, men fengende også. Og den sneier jo forsåvidt også innom litt alvorlige tema, selv om de behandles relativt overfladisk. Kommer vel ikke til å bruke mer tid på hverken forfatter eller genre, men greit å ha vært innom.

Les mer

Zeshan Shakar – Tante Ulrikkes vei

Denne boken bør leses av alle som er det minste opptatt av innvandring og integrering. Boken er formet som brev sendt fra to andregenerasjons innvandrere på Stovner i forbindelse med et forskningsprosjekt om innvandreres dagligliv i bydelen. Utgangspunktet er to litt stereotypiske representanter fra hver sin oppgang i samme blokk, den ene (Jamal) såkalt ressurssvak, den andre (Mo) såkalt ressurssterk. Men derfra blir det etter hvert meget nyansert og ikke så rent lite interessant. Anbefales!

Les mer

Solnelliken

Søk i denne bloggen