Richard Powers – The Time of Our Singing

Ja, jeg kom gjennom i løpet av en lang sommer. Fordelen er at den er så lang og delvis stillestående og tilbakevendende, at det er fullt mulig å lese en bok eller to innimellom uten å komme helt ut av det. Men boka var kjempegod. Handlingen strekker seg fra 1939 og fram til våre dager. Fortelleren heter Joey, bror av Jonah og Ruth. De er barn av den tysk-russiske jødiske matematikeren David Strom og den afro-amerikanske sangerinnen Delia Daley. Opphavet gjør dem til en slags mellomting i amerikansk raseskilleproblemtikksammenheng (puh). Foreldrene bestemmer seg for å oppdra dem som individer og ikke som tilhørende noen rase. Musikken gir dem muligheten til dette, men de blir innhentet av virkeligheten etter hvert. Anmeldelse i New York Magazine og Dagbladet.

Populære innlegg fra denne bloggen

Matias Faldbakken – Vi er fem

Har hatt lyst til å lese denne helt siden jeg leste The Hills for en tid tilbake. Har ellers ikke lest noe av ham, men synes han skriver virkelig godt. Dette er en litt besynderlig historie, en slags blanding av golem/Pygmalions statue/Frankensteins monster, som etter hvert tar litt av. Men ellers er det mang en våken hverdagsobservasjon knyttet til samliv og barn som man kan kjenne seg igjen i, og referansen til William Wordsworths We Are Seven er jo sånt som gleder en engelskfilolog.

Les mer

Marian Keyes – Anybody Out There?

Oj. Ja, jeg har begitt meg ut i chic-lit-genren, og det helt uten å skamme meg. Fikk boken varmt anbefalt av en gresk jente, som syntes denne boken var fantastisk. Vel, fantastisk var den nok ikke, men jeg klarte å lese hele. På ganske kort tid. Dette er ren tidtrøyte, men fengende også. Og den sneier jo forsåvidt også innom litt alvorlige tema, selv om de behandles relativt overfladisk. Kommer vel ikke til å bruke mer tid på hverken forfatter eller genre, men greit å ha vært innom.

Les mer

Klas Östergren – Gentlemen

Leste nylig ferdig denne boken, som fikk fornyet aktualitet da Östergren nylig kom med en oppfølger, "Gangsters". Veldig flott bok fra 1980, som beskriver et lite, kanskje progressivt, men i alle fall spesielt miljø i Stockholm på 60- og 70-tallet. Mange menneskeskjebner veves inn i hverandre, og jammen er det ikke en snev av storpolitikk også i bakgrunnen. I sentrum står brødreparet Henry og Leo Morgan, sett og beksrevet av Klas Östergren selv. Henry er dandyen som sjarmerer, trikser og ordner, mens Leo er den følsomme poeten som til slutt går fullstendig i hundene.

Les mer

Solnelliken

Søk i denne bloggen