
Lenge siden jeg har lest noe av Roth. Det må ha vært i studietiden. Denne lille boka var forsåvidt raskt unnagjort, ikke mye motstand. Og det kan jo være behagelig, men det tyder vel ikke på den helt store leseropplevelsen. Han skriver godt, språket er nokså frydefullt. Men jeg ble litt forvirret av komposisjonen, og satt vel ikke igjen etterpå med følelsen av å ha lest noe veldig stort og viktig. Kanskje jeg er for ung... Det handlet mye om gammelmannsproblemer og -vansker. Jeg får ta den fram igjen når håret begynner å falle av.
Kommentarer
Legg inn en kommentar