Gå til hovedinnhold

Holder koken

Jada, holder koken. Begynner nå på bind 3. Hadde vel egentlig tenkt å gi meg etter bind 2, men dette er så bra at jeg holder ut litt til. Jeg ler av alle de flinke litteraturanmelderne som tror de har gjennomskuet Knausgårds "prosjekt", og som i tråd med dette uttaler seg om hvorvidt han innfrir med bindene som kommer. Hvorfor denne voldsomme trangen til å definere hva som er hans "prosjekt"? Hvorfor er i grunnen mange forfatteres utgivelser begynt å omtales som "prosjekter"? Jeg avskyr det ordet. Det er jo bøker det er snakk om for f... Jeg tror det er kommer av at dagens litteraturanmeldere og -forståsegpåere føler de må finne ut hva forfattere "vil" med bøkene sine. Forfattere må ha et mål med bøkene sine, de må "gi" oss noe, som ikke bare er ren estetikk, ren kunst. Ellers har de ingen verdi, i alle fall er den vanskelig å sette fingeren på, selge aviser på. Det blir for vanskelig. Og det orker vi ikke.
Etiketter:

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Matias Faldbakken – Vi er fem

Har hatt lyst til å lese denne helt siden jeg leste The Hills for en tid tilbake. Har ellers ikke lest noe av ham, men synes han skriver virkelig godt. Dette er en litt besynderlig historie, en slags blanding av golem/Pygmalions statue/Frankensteins monster, som etter hvert tar litt av. Men ellers er det mang en våken hverdagsobservasjon knyttet til samliv og barn som man kan kjenne seg igjen i, og referansen til William Wordsworths We Are Seven er jo sånt som gleder en engelskfilolog.
Legg inn en kommentar
Les mer

E.O. Chirovici – The Book of Mirrors

 Noe så snodig som en «litterær» krim. En forlegger får første del av et manus i posten, et manus som viser seg å være bygget på en sann historie som ender med mord. Det blir en jakt på manus, på sannheten, på gjerningsmannen. Universitet, psykologi, cloak & dagger, tunge møbler, rufsete etterforskere. Og noe så eksotisk som en bok skrevet på engelsk av en som har rumensk som morsmål. Finnes forresten i norsk oversettelse .
Les mer

Helga Flatland – En moderne familie

Historien blir fortalt gjennom de tre barna av det aldrende ekteparet som altså i en alder av 70 har bestemt seg for å skilles. Det er ingen oppsiktsvekkende historie, den mangler vel egentlig en klar intrige og framdrift. Men den er godt skrevet, med mange treffende beskrivelser og relasjoner det er lett å kjenne seg igjen i eller sette seg inn i. Likevel er det som om noe mangler. Hva vil boken? Er det et budskap her, er det noe å lære, oppdage, skjønne? Det gikk muligens over hodet på meg.
Legg inn en kommentar
Les mer