Begynner å bli en god stund siden jeg leste denne, så det blir nokså ovefladisk, dette. Jeg hadde aldri lest noe av ham før, og som en som for det meste beskjeftiger seg med engelskspråklig litteratur, er det alltid litt forfriskende å begi seg ut i mindre kjente farvann. Boken er nokså tynn, relativt lettlest. Den har en hovedperson som er en noe mislykket kunstner, men som på nokså tilfeldig vis slår grundig gjennom. Man får vel aldri følelsen av at han er en ordentlig kunstner, snarere en dilletant, en som har flaks. Han kommer i kontakt med en forfatter - Michel Houellebecq selv! - som viser seg å være en utrolig usympatisk type. En mordgåte er også en ingrediens i historien (sier ikke mer), og etterforskeren framstår muligens som den mest interessante og menneskelige figuren i fortellingen. Alt i alt en grei bok, men jeg synes kanskje den er hauset litt vel mye opp. Les forøvrig oversetterens tanker her...
Har hatt lyst til å lese denne helt siden jeg leste The Hills for en tid tilbake. Har ellers ikke lest noe av ham, men synes han skriver virkelig godt. Dette er en litt besynderlig historie, en slags blanding av golem/Pygmalions statue/Frankensteins monster, som etter hvert tar litt av. Men ellers er det mang en våken hverdagsobservasjon knyttet til samliv og barn som man kan kjenne seg igjen i, og referansen til William Wordsworths We Are Seven er jo sånt som gleder en engelskfilolog.