Fikk denne av datteren min, og har endelig lest den ut. Liker godt Fugard, både Athol og datteren hans, Lisa. Tsotsi er en sterk historie fra en township i Johannesburg, der alt dreier seg om overlevelse, og menneskeliv er uten verdi. Synes Fugard klarer å skildre en avstumpet drapsmann på en overbevisende måte. Også overgangen da han plutselig får/tar ansvar for et spedbarn. Boken ble filmatisert i 2005.
Jeg er i utgangspunktet kritisk til Vigdis Hjorth. Jeg har lest noen av bøkene hennes og føler at hun er hausset opp og hypet opp i tabloidene, uten at det er så mye å skrive hjem om. Tenkte likevel jeg skulle prøve meg på denne da den kom på salg her forleden. Og den er jaggu ikke så verst. Her er det mange betraktninger om søskenforhold, foreldreforhold, sannheter som ser annerledes ut fra forskjellige vinkler, en evne til erkjennelse og selvinnsikt som kanskje ikke nødvendigvis brukes til så mye, men bare at den er der, settes ord på, er på sett og vis forløsende. Dette er kanskje den første VH-boken jeg rett og slett vil anbefale. You go, girl!