Gå til hovedinnhold

Johan Falkberget – Den fjerde nattevakt

Denne har, som så mange andre, ligget lenge i bunken. Er vel egentlig sånt man skal ha blitt tvunget til å lese på videregående eller ungdomsskolen, og siden hatet i noen år, før den plutselig, etter lang tids modning, blir et kjært minne. Fikk den anbefalt av bror, som mener den er den beste norske romanen noensinne. Hadde selvfølgelig hørt om den, men altså ikke lest den. Det har jeg nå. Det er en historie fra Røros på begynnelsen av 1800-tallet. Benjamin Sigismund er ny prest i bygda, og han faller. Han er gift med den noe svakelige Katrine, men faller for Gunhild. Dette blir en destruktiv kjærlighetshistorie som ender med død og fordervelse. Gjennom disse tre, i tillegg til klokkeren, Ol-Kanelesa, får vi et innblikk i menneskelighet på godt og vondt. Og det blir det jo gode romaner av.

Populære innlegg fra denne bloggen

Matias Faldbakken – Vi er fem

Har hatt lyst til å lese denne helt siden jeg leste The Hills for en tid tilbake. Har ellers ikke lest noe av ham, men synes han skriver virkelig godt. Dette er en litt besynderlig historie, en slags blanding av golem/Pygmalions statue/Frankensteins monster, som etter hvert tar litt av. Men ellers er det mang en våken hverdagsobservasjon knyttet til samliv og barn som man kan kjenne seg igjen i, og referansen til William Wordsworths We Are Seven er jo sånt som gleder en engelskfilolog.

Marian Keyes – Anybody Out There?

Oj. Ja, jeg har begitt meg ut i chic-lit-genren, og det helt uten å skamme meg. Fikk boken varmt anbefalt av en gresk jente, som syntes denne boken var fantastisk. Vel, fantastisk var den nok ikke, men jeg klarte å lese hele. På ganske kort tid. Dette er ren tidtrøyte, men fengende også. Og den sneier jo forsåvidt også innom litt alvorlige tema, selv om de behandles relativt overfladisk. Kommer vel ikke til å bruke mer tid på hverken forfatter eller genre, men greit å ha vært innom.

Zeshan Shakar – Tante Ulrikkes vei

Denne boken bør leses av alle som er det minste opptatt av innvandring og integrering. Boken er formet som brev sendt fra to andregenerasjons innvandrere på Stovner i forbindelse med et forskningsprosjekt om innvandreres dagligliv i bydelen. Utgangspunktet er to litt stereotypiske representanter fra hver sin oppgang i samme blokk, den ene (Jamal) såkalt ressurssvak, den andre (Mo) såkalt ressurssterk. Men derfra blir det etter hvert meget nyansert og ikke så rent lite interessant. Anbefales!