Johan Falkberget – Den fjerde nattevakt

Denne har, som så mange andre, ligget lenge i bunken. Er vel egentlig sånt man skal ha blitt tvunget til å lese på videregående eller ungdomsskolen, og siden hatet i noen år, før den plutselig, etter lang tids modning, blir et kjært minne. Fikk den anbefalt av bror, som mener den er den beste norske romanen noensinne. Hadde selvfølgelig hørt om den, men altså ikke lest den. Det har jeg nå. Det er en historie fra Røros på begynnelsen av 1800-tallet. Benjamin Sigismund er ny prest i bygda, og han faller. Han er gift med den noe svakelige Katrine, men faller for Gunhild. Dette blir en destruktiv kjærlighetshistorie som ender med død og fordervelse. Gjennom disse tre, i tillegg til klokkeren, Ol-Kanelesa, får vi et innblikk i menneskelighet på godt og vondt. Og det blir det jo gode romaner av.

Populære innlegg fra denne bloggen

Matias Faldbakken – Vi er fem

Har hatt lyst til å lese denne helt siden jeg leste The Hills for en tid tilbake. Har ellers ikke lest noe av ham, men synes han skriver virkelig godt. Dette er en litt besynderlig historie, en slags blanding av golem/Pygmalions statue/Frankensteins monster, som etter hvert tar litt av. Men ellers er det mang en våken hverdagsobservasjon knyttet til samliv og barn som man kan kjenne seg igjen i, og referansen til William Wordsworths We Are Seven er jo sånt som gleder en engelskfilolog.

Les mer

Arto Paasilinna – Den ulende mølleren

Fikk denne anbefalt av en kollega , og satte i gang. En nokså burlesk og grovkornet historie fra de finske skoger. Et fargerikt persongalleri og friske tak. Handler om en møller som slår seg ned i en liten, finsk landsby langt nord. Han er en smule spesiell, blir oppfattet av omgivelsene som lettere sinnssyk, og historien dreier seg om hans skjebne i lokalsamfunnet. Skal ikke røpe slutten, men den skuffet kanskje litt. Likevel - artig bok som går unna i et par jafser.

Les mer

Helga Flatland – En moderne familie

Historien blir fortalt gjennom de tre barna av det aldrende ekteparet som altså i en alder av 70 har bestemt seg for å skilles. Det er ingen oppsiktsvekkende historie, den mangler vel egentlig en klar intrige og framdrift. Men den er godt skrevet, med mange treffende beskrivelser og relasjoner det er lett å kjenne seg igjen i eller sette seg inn i. Likevel er det som om noe mangler. Hva vil boken? Er det et budskap her, er det noe å lære, oppdage, skjønne? Det gikk muligens over hodet på meg.

Les mer

Solnelliken

Søk i denne bloggen