Har lenge hatt lyst til å lese noe av min navnebror, og nå har jeg gjort det. Vemodig/koselig historie fra Västerbotten, en liten, grisgrendt svensk bygd. Hovedpersonen, Olof Helmersson, er fordums svovelpredikant som på sine eldre dager drar til hjembygda for å rette opp skaden han har gjort ved å frelse folk. Han har oppdaget at det ikke finnes noen Gud og drar tilbake for å «avfrelse» bygda. Han oppdager at de fleste har skjønt det allerede, så nær som to. Vi møter bygdeoriginaler, sterke personligheter, nydelig natur og spøkelser fra fortiden. Blir nok ikke det siste jeg leser av Torgny Lindgren.
Har hatt lyst til å lese denne helt siden jeg leste The Hills for en tid tilbake. Har ellers ikke lest noe av ham, men synes han skriver virkelig godt. Dette er en litt besynderlig historie, en slags blanding av golem/Pygmalions statue/Frankensteins monster, som etter hvert tar litt av. Men ellers er det mang en våken hverdagsobservasjon knyttet til samliv og barn som man kan kjenne seg igjen i, og referansen til William Wordsworths We Are Seven er jo sånt som gleder en engelskfilolog.