Gå til hovedinnhold

David Szalay – All That Man Is

Denne romanen/novellesamlingen kom på kortlisten for Booker-prisen 2016 og er skrevet av kanadieren/briten David Szalay. Boken består av ni frittstående historier, der tråden består i at hovedpersonen er ti år eldre for hver historie. Det er noen kryssreferanser i tillegg, uten at de kan sies å tilføre boka noe spesielt som sådan. Vi er på rundreise i Europa: Tyskland, Kroatia, Danmark, Frankrike, England, Kypros, Spania, Italia. Det er ganske stusslige historier om muligheter som glapp, planer som falt i fisk, ting som ikke ble som en hadde håpet. Litt som livet, altså. Så hvis du bruker litteratur som en flukt, er ikke denne noe for deg. Men hvis du trives i moll og vil utvide registeret, er denne en fulltreffer.

Finnes forresten i norsk oversettelse.

Populære innlegg fra denne bloggen

Matias Faldbakken – Vi er fem

Har hatt lyst til å lese denne helt siden jeg leste The Hills for en tid tilbake. Har ellers ikke lest noe av ham, men synes han skriver virkelig godt. Dette er en litt besynderlig historie, en slags blanding av golem/Pygmalions statue/Frankensteins monster, som etter hvert tar litt av. Men ellers er det mang en våken hverdagsobservasjon knyttet til samliv og barn som man kan kjenne seg igjen i, og referansen til William Wordsworths We Are Seven er jo sånt som gleder en engelskfilolog.

Helga Flatland – En moderne familie

Historien blir fortalt gjennom de tre barna av det aldrende ekteparet som altså i en alder av 70 har bestemt seg for å skilles. Det er ingen oppsiktsvekkende historie, den mangler vel egentlig en klar intrige og framdrift. Men den er godt skrevet, med mange treffende beskrivelser og relasjoner det er lett å kjenne seg igjen i eller sette seg inn i. Likevel er det som om noe mangler. Hva vil boken? Er det et budskap her, er det noe å lære, oppdage, skjønne? Det gikk muligens over hodet på meg.

Vigdis Hjorth – Arv og miljø

Jeg er i utgangspunktet kritisk til Vigdis Hjorth. Jeg har lest noen av bøkene hennes og føler at hun er hausset opp og hypet opp i tabloidene, uten at det er så mye å skrive hjem om. Tenkte likevel jeg skulle prøve meg på denne da den kom på salg her forleden. Og den er jaggu ikke så verst. Her er det mange betraktninger om søskenforhold, foreldreforhold, sannheter som ser annerledes ut fra forskjellige vinkler, en evne til erkjennelse og selvinnsikt som kanskje ikke nødvendigvis brukes til så mye, men bare at den er der, settes ord på, er på sett og vis forløsende. Dette er kanskje den første VH-boken jeg rett og slett vil anbefale. You go, girl!