J.M. Coetzee – The Schooldays of Jesus

Boken er en oppfølger til The Childhood of Jesus, som kom i 2013, og er så vidt jeg vet i ferd med å oversettes til norsk. Ved en inkurie ble jeg bedt om å oversette den, men Coetzee oversettes nok best av sin faste oversetter, Mona Lange.

Fortellingen fortsetter der den forrige sluttet, i et fiktivt, spansktalende land, etter en slags katastrofe. I forrige bok foregikk det meste av handlingen i landets hovedstad, Novilla. Nå er handlingen lagt til en by utenfor, Estrella. Vi følger i hovedsak tre personer: Davíd, guttebarnet; Inés, barnets «mor»; Simón, barnets «far». Det er snakk om et meget spesielt barn, som ikke oppfører seg som barn flest. Simón prøver å veilede barnet så godt han kan, men kommer ofte i vanskeligheter i møte med barnets tilsynelatende banale og grunnleggende spørsmål.

Jeg anbefaler boken (og den forrige) på det varmeste.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth – Arv og miljø

Jeg er i utgangspunktet kritisk til Vigdis Hjorth. Jeg har lest noen av bøkene hennes og føler at hun er hausset opp og hypet opp i tabloidene, uten at det er så mye å skrive hjem om. Tenkte likevel jeg skulle prøve meg på denne da den kom på salg her forleden. Og den er jaggu ikke så verst. Her er det mange betraktninger om søskenforhold, foreldreforhold, sannheter som ser annerledes ut fra forskjellige vinkler, en evne til erkjennelse og selvinnsikt som kanskje ikke nødvendigvis brukes til så mye, men bare at den er der, settes ord på, er på sett og vis forløsende. Dette er kanskje den første VH-boken jeg rett og slett vil anbefale. You go, girl!

Les mer

Marian Keyes – Anybody Out There?

Oj. Ja, jeg har begitt meg ut i chic-lit-genren, og det helt uten å skamme meg. Fikk boken varmt anbefalt av en gresk jente, som syntes denne boken var fantastisk. Vel, fantastisk var den nok ikke, men jeg klarte å lese hele. På ganske kort tid. Dette er ren tidtrøyte, men fengende også. Og den sneier jo forsåvidt også innom litt alvorlige tema, selv om de behandles relativt overfladisk. Kommer vel ikke til å bruke mer tid på hverken forfatter eller genre, men greit å ha vært innom.

Les mer

Klas Östergren – Gentlemen

Leste nylig ferdig denne boken, som fikk fornyet aktualitet da Östergren nylig kom med en oppfølger, "Gangsters". Veldig flott bok fra 1980, som beskriver et lite, kanskje progressivt, men i alle fall spesielt miljø i Stockholm på 60- og 70-tallet. Mange menneskeskjebner veves inn i hverandre, og jammen er det ikke en snev av storpolitikk også i bakgrunnen. I sentrum står brødreparet Henry og Leo Morgan, sett og beksrevet av Klas Östergren selv. Henry er dandyen som sjarmerer, trikser og ordner, mens Leo er den følsomme poeten som til slutt går fullstendig i hundene.

Les mer

Solnelliken

Søk i denne bloggen