Gå til hovedinnhold

Oj, tida går

Hva har jeg så lest siden sist? Jo, jeg har lest Rohinton Mistry, A Fine Balance. En veldig godt fortalt historie fra et eksotisk miljø. For noen skjebner! Og for et land (India)! Tror jeg er glad jeg ikke ble født som en liten ubemidlet foreldreløs gutt i Calcutta. Samtidig som romanen beskriver noen elendig skjebner i de usleste kår, og hvordan enkeltmennesket er et hjelpeløst offer for samfunnet, blir man slått av livsgnisten og livsgleden som tross alt overlever, til tross for tragiske, meningsløse og tilfeldige prøvelser. På mange måter minner Mistry litt om John Irving, på den måten at han forteller en frodig og fengende historie på elegangt vis, men man sitter ikke igjen med de helt store filosofiske eller eksistensielle innsiktene. En nokså grundig omtale av boka, finner du her.
Etiketter:

Kommentarer

  1. Anonym20. august 2004 kl. 09:28

    Det var da en kjapp og lettvinn analyse av en så kompleks roman som A Fine Balance. Her er det visst mye som har gått deg hus forbi. Dette er en test-comment skrevet av ingen ringere enn John Erik Bøe Lindgren.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Matias Faldbakken – Vi er fem

Har hatt lyst til å lese denne helt siden jeg leste The Hills for en tid tilbake. Har ellers ikke lest noe av ham, men synes han skriver virkelig godt. Dette er en litt besynderlig historie, en slags blanding av golem/Pygmalions statue/Frankensteins monster, som etter hvert tar litt av. Men ellers er det mang en våken hverdagsobservasjon knyttet til samliv og barn som man kan kjenne seg igjen i, og referansen til William Wordsworths We Are Seven er jo sånt som gleder en engelskfilolog.
Legg inn en kommentar
Les mer

Helga Flatland – En moderne familie

Historien blir fortalt gjennom de tre barna av det aldrende ekteparet som altså i en alder av 70 har bestemt seg for å skilles. Det er ingen oppsiktsvekkende historie, den mangler vel egentlig en klar intrige og framdrift. Men den er godt skrevet, med mange treffende beskrivelser og relasjoner det er lett å kjenne seg igjen i eller sette seg inn i. Likevel er det som om noe mangler. Hva vil boken? Er det et budskap her, er det noe å lære, oppdage, skjønne? Det gikk muligens over hodet på meg.
Legg inn en kommentar
Les mer

J.M. Coetzee – The Schooldays of Jesus

Boken er en oppfølger til The Childhood of Jesus , som kom i 2013, og er så vidt jeg vet i ferd med å oversettes til norsk. Ved en inkurie ble jeg bedt om å oversette den, men Coetzee oversettes nok best av sin faste oversetter, Mona Lange. Fortellingen fortsetter der den forrige sluttet, i et fiktivt, spansktalende land, etter en slags katastrofe. I forrige bok foregikk det meste av handlingen i landets hovedstad, Novilla. Nå er handlingen lagt til en by utenfor, Estrella. Vi følger i hovedsak tre personer: Davíd, guttebarnet; Inés, barnets «mor»; Simón, barnets «far». Det er snakk om et meget spesielt barn, som ikke oppfører seg som barn flest. Simón prøver å veilede barnet så godt han kan, men kommer ofte i vanskeligheter i møte med barnets tilsynelatende banale og grunnleggende spørsmål. Jeg anbefaler boken (og den forrige) på det varmeste.
Legg inn en kommentar
Les mer