Gå til hovedinnhold

Oj, tida går

Hva har jeg så lest siden sist? Jo, jeg har lest Rohinton Mistry, A Fine Balance. En veldig godt fortalt historie fra et eksotisk miljø. For noen skjebner! Og for et land (India)! Tror jeg er glad jeg ikke ble født som en liten ubemidlet foreldreløs gutt i Calcutta. Samtidig som romanen beskriver noen elendig skjebner i de usleste kår, og hvordan enkeltmennesket er et hjelpeløst offer for samfunnet, blir man slått av livsgnisten og livsgleden som tross alt overlever, til tross for tragiske, meningsløse og tilfeldige prøvelser. På mange måter minner Mistry litt om John Irving, på den måten at han forteller en frodig og fengende historie på elegangt vis, men man sitter ikke igjen med de helt store filosofiske eller eksistensielle innsiktene. En nokså grundig omtale av boka, finner du her.
Etiketter:

Kommentarer

  1. Anonym20. august 2004 kl. 09:28

    Det var da en kjapp og lettvinn analyse av en så kompleks roman som A Fine Balance. Her er det visst mye som har gått deg hus forbi. Dette er en test-comment skrevet av ingen ringere enn John Erik Bøe Lindgren.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Matias Faldbakken – Vi er fem

Har hatt lyst til å lese denne helt siden jeg leste The Hills for en tid tilbake. Har ellers ikke lest noe av ham, men synes han skriver virkelig godt. Dette er en litt besynderlig historie, en slags blanding av golem/Pygmalions statue/Frankensteins monster, som etter hvert tar litt av. Men ellers er det mang en våken hverdagsobservasjon knyttet til samliv og barn som man kan kjenne seg igjen i, og referansen til William Wordsworths We Are Seven er jo sånt som gleder en engelskfilolog.
Legg inn en kommentar
Les mer

Marian Keyes – Anybody Out There?

Oj. Ja, jeg har begitt meg ut i chic-lit-genren, og det helt uten å skamme meg. Fikk boken varmt anbefalt av en gresk jente, som syntes denne boken var fantastisk. Vel, fantastisk var den nok ikke, men jeg klarte å lese hele. På ganske kort tid. Dette er ren tidtrøyte, men fengende også. Og den sneier jo forsåvidt også innom litt alvorlige tema, selv om de behandles relativt overfladisk. Kommer vel ikke til å bruke mer tid på hverken forfatter eller genre, men greit å ha vært innom.
1 kommentar
Les mer

Klas Östergren – Gentlemen

Leste nylig ferdig denne boken, som fikk fornyet aktualitet da Östergren nylig kom med en oppfølger, "Gangsters". Veldig flott bok fra 1980, som beskriver et lite, kanskje progressivt, men i alle fall spesielt miljø i Stockholm på 60- og 70-tallet. Mange menneskeskjebner veves inn i hverandre, og jammen er det ikke en snev av storpolitikk også i bakgrunnen. I sentrum står brødreparet Henry og Leo Morgan, sett og beksrevet av Klas Östergren selv. Henry er dandyen som sjarmerer, trikser og ordner, mens Leo er den følsomme poeten som til slutt går fullstendig i hundene.
Legg inn en kommentar
Les mer