Gå til hovedinnhold

Oj, tida går

Hva har jeg så lest siden sist? Jo, jeg har lest Rohinton Mistry, A Fine Balance. En veldig godt fortalt historie fra et eksotisk miljø. For noen skjebner! Og for et land (India)! Tror jeg er glad jeg ikke ble født som en liten ubemidlet foreldreløs gutt i Calcutta. Samtidig som romanen beskriver noen elendig skjebner i de usleste kår, og hvordan enkeltmennesket er et hjelpeløst offer for samfunnet, blir man slått av livsgnisten og livsgleden som tross alt overlever, til tross for tragiske, meningsløse og tilfeldige prøvelser. På mange måter minner Mistry litt om John Irving, på den måten at han forteller en frodig og fengende historie på elegangt vis, men man sitter ikke igjen med de helt store filosofiske eller eksistensielle innsiktene. En nokså grundig omtale av boka, finner du her.

Kommentarer

  1. Det var da en kjapp og lettvinn analyse av en så kompleks roman som A Fine Balance. Her er det visst mye som har gått deg hus forbi. Dette er en test-comment skrevet av ingen ringere enn John Erik Bøe Lindgren.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Helga Flatland – En moderne familie

Historien blir fortalt gjennom de tre barna av det aldrende ekteparet som altså i en alder av 70 har bestemt seg for å skilles. Det er ingen oppsiktsvekkende historie, den mangler vel egentlig en klar intrige og framdrift. Men den er godt skrevet, med mange treffende beskrivelser og relasjoner det er lett å kjenne seg igjen i eller sette seg inn i. Likevel er det som om noe mangler. Hva vil boken? Er det et budskap her, er det noe å lære, oppdage, skjønne? Det gikk muligens over hodet på meg.

Zeshan Shakar – Tante Ulrikkes vei

Denne boken bør leses av alle som er det minste opptatt av innvandring og integrering. Boken er formet som brev sendt fra to andregenerasjons innvandrere på Stovner i forbindelse med et forskningsprosjekt om innvandreres dagligliv i bydelen. Utgangspunktet er to litt stereotypiske representanter fra hver sin oppgang i samme blokk, den ene (Jamal) såkalt ressurssvak, den andre (Mo) såkalt ressurssterk. Men derfra blir det etter hvert meget nyansert og ikke så rent lite interessant. Anbefales!

Vigdis Hjorth – Arv og miljø

Jeg er i utgangspunktet kritisk til Vigdis Hjorth. Jeg har lest noen av bøkene hennes og føler at hun er hausset opp og hypet opp i tabloidene, uten at det er så mye å skrive hjem om. Tenkte likevel jeg skulle prøve meg på denne da den kom på salg her forleden. Og den er jaggu ikke så verst. Her er det mange betraktninger om søskenforhold, foreldreforhold, sannheter som ser annerledes ut fra forskjellige vinkler, en evne til erkjennelse og selvinnsikt som kanskje ikke nødvendigvis brukes til så mye, men bare at den er der, settes ord på, er på sett og vis forløsende. Dette er kanskje den første VH-boken jeg rett og slett vil anbefale. You go, girl!