Gå til hovedinnhold

André Brink – Praying Mantis

Ja, etter den litt skuffende/svake Before I Forget var det en lise å lese en solid Brink-roman igjen. Dette er en historisk roman, med handling lagt til Cape-området (i vid forstand) rundt slutten av 1700-tallet/begynnelsen av 1800-tallet. Hovedpersonen er en hottentot ved navn Cupido Cockroach. Han er en person med en viss åndelig kapasitet, som går fra stammereligion til kristendom, og muligens tilbake igjen. Brink skildrer historiske forhold, natur, personer og religiøse anfektelser på overbevisende vis. Språklig er teksten også ytterst patent. Fortellingen er basert på en sann historie, men det er tatt store dikteriske friheter, både for å tette hull, men også for å få historien til å fungere som en roman i Brinks ånd. En balansert anmeldelse finner du her. En anmeldelse med grundig handlingsreferat finner du her.

Populære innlegg fra denne bloggen

Matias Faldbakken – Vi er fem

Har hatt lyst til å lese denne helt siden jeg leste The Hills for en tid tilbake. Har ellers ikke lest noe av ham, men synes han skriver virkelig godt. Dette er en litt besynderlig historie, en slags blanding av golem/Pygmalions statue/Frankensteins monster, som etter hvert tar litt av. Men ellers er det mang en våken hverdagsobservasjon knyttet til samliv og barn som man kan kjenne seg igjen i, og referansen til William Wordsworths We Are Seven er jo sånt som gleder en engelskfilolog.

Marian Keyes – Anybody Out There?

Oj. Ja, jeg har begitt meg ut i chic-lit-genren, og det helt uten å skamme meg. Fikk boken varmt anbefalt av en gresk jente, som syntes denne boken var fantastisk. Vel, fantastisk var den nok ikke, men jeg klarte å lese hele. På ganske kort tid. Dette er ren tidtrøyte, men fengende også. Og den sneier jo forsåvidt også innom litt alvorlige tema, selv om de behandles relativt overfladisk. Kommer vel ikke til å bruke mer tid på hverken forfatter eller genre, men greit å ha vært innom.

Klas Östergren – Gentlemen

Leste nylig ferdig denne boken, som fikk fornyet aktualitet da Östergren nylig kom med en oppfølger, "Gangsters". Veldig flott bok fra 1980, som beskriver et lite, kanskje progressivt, men i alle fall spesielt miljø i Stockholm på 60- og 70-tallet. Mange menneskeskjebner veves inn i hverandre, og jammen er det ikke en snev av storpolitikk også i bakgrunnen. I sentrum står brødreparet Henry og Leo Morgan, sett og beksrevet av Klas Östergren selv. Henry er dandyen som sjarmerer, trikser og ordner, mens Leo er den følsomme poeten som til slutt går fullstendig i hundene.