Gå til hovedinnhold

André Brink – Praying Mantis

Ja, etter den litt skuffende/svake Before I Forget var det en lise å lese en solid Brink-roman igjen. Dette er en historisk roman, med handling lagt til Cape-området (i vid forstand) rundt slutten av 1700-tallet/begynnelsen av 1800-tallet. Hovedpersonen er en hottentot ved navn Cupido Cockroach. Han er en person med en viss åndelig kapasitet, som går fra stammereligion til kristendom, og muligens tilbake igjen. Brink skildrer historiske forhold, natur, personer og religiøse anfektelser på overbevisende vis. Språklig er teksten også ytterst patent. Fortellingen er basert på en sann historie, men det er tatt store dikteriske friheter, både for å tette hull, men også for å få historien til å fungere som en roman i Brinks ånd. En balansert anmeldelse finner du her. En anmeldelse med grundig handlingsreferat finner du her.

Populære innlegg fra denne bloggen

Matias Faldbakken – Vi er fem

Har hatt lyst til å lese denne helt siden jeg leste The Hills for en tid tilbake. Har ellers ikke lest noe av ham, men synes han skriver virkelig godt. Dette er en litt besynderlig historie, en slags blanding av golem/Pygmalions statue/Frankensteins monster, som etter hvert tar litt av. Men ellers er det mang en våken hverdagsobservasjon knyttet til samliv og barn som man kan kjenne seg igjen i, og referansen til William Wordsworths We Are Seven er jo sånt som gleder en engelskfilolog.

E.O. Chirovici – The Book of Mirrors

 Noe så snodig som en «litterær» krim. En forlegger får første del av et manus i posten, et manus som viser seg å være bygget på en sann historie som ender med mord. Det blir en jakt på manus, på sannheten, på gjerningsmannen. Universitet, psykologi, cloak & dagger, tunge møbler, rufsete etterforskere. Og noe så eksotisk som en bok skrevet på engelsk av en som har rumensk som morsmål. Finnes forresten i norsk oversettelse .

Helga Flatland – En moderne familie

Historien blir fortalt gjennom de tre barna av det aldrende ekteparet som altså i en alder av 70 har bestemt seg for å skilles. Det er ingen oppsiktsvekkende historie, den mangler vel egentlig en klar intrige og framdrift. Men den er godt skrevet, med mange treffende beskrivelser og relasjoner det er lett å kjenne seg igjen i eller sette seg inn i. Likevel er det som om noe mangler. Hva vil boken? Er det et budskap her, er det noe å lære, oppdage, skjønne? Det gikk muligens over hodet på meg.