Ja, etter å ha lest The Time of Our Singing, som jeg likte godt, var det ingen vei utenom Powers' siste roman. Boken er vel en form for sykdomshistorie. Mark, en nokså ressurssvak, men likevel en slags gladgutt, forulykker og pådrar seg legehistoriens første Capgras-syndrom utløst av en ulykke. Syndromet går ut på at han kommer seg så å si 100 %, men han vil ikke vedkjenne seg sine nærmeste. Han tror de er kopier. Dette åpner for spørsmål omkring identitet og hjernens posisjon når det gjelder hva som er jeg og hvor grensene går mellom jeg'et og alle omkring. Alt i alt en litt spesiell historie, men absolutt verd å lese.
Ja, etter å ha lest The Time of Our Singing, som jeg likte godt, var det ingen vei utenom Powers' siste roman. Boken er vel en form for sykdomshistorie. Mark, en nokså ressurssvak, men likevel en slags gladgutt, forulykker og pådrar seg legehistoriens første Capgras-syndrom utløst av en ulykke. Syndromet går ut på at han kommer seg så å si 100 %, men han vil ikke vedkjenne seg sine nærmeste. Han tror de er kopier. Dette åpner for spørsmål omkring identitet og hjernens posisjon når det gjelder hva som er jeg og hvor grensene går mellom jeg'et og alle omkring. Alt i alt en litt spesiell historie, men absolutt verd å lese.